Etter en sjokkartet opplevelse med vann og tentakler i noe som viste seg å være et gammelt romskip forkledd som et tempel i Angkor, la vi til flekkings tilbake til Mars, der TSS Leonardo lå fortøyd. Kapteinen sto på gassen der vi ærnet etter fremmedskipet (vi og det meste av militæret i earthspace). Vi brukte militærkredentialene våre for at ikke de skulle jage oss vekk, så vi trenger muligens nye…
Etter rundt ti dager med jevnt uforsvarlig akselerasjon, nådde vi og alle andre med kraftig nok motor og flink nok pilot, jump-gaten. Den var selvsagt stengt for trafikk fra denne siden, men det ga fremmedskipet beng i. En episk ulyd, som Claire senere identifiserte som en sonisk bærefrekvens I VAKUUM HVAFFAN?!, lot dem åpne gaten likevel, og vår fryktløse pilot beit oss fast som ei igle og hang på.
Vi kom ut i et helt nytt system, som viste seg å være systemet rundt Rigel. Og den blå kjempen var litt nære, så her måtte det manøvreres. Fremmedskipet, de svinepelsene, reverserte momentet sitt i det de kom ut av gaten, smatt inn igjen og forsvant til ukjente koordinater. Vi antar de ikke dro tilbake til jorda… (koordinatene til Rigel-gaten er også ukjente, så dette er et engangsbesøk for oss, yay).
Furtne over å ha blitt lurt, var vi dog entusiastiske over å kunne utforske et helt nytt system. Scannere og prober og sånt ble flittig brukt, og jaggu fant vi ikke noe suspekt nede i gassene på en av de lokale, øh, gassgigantene. Etter mer nitidig probing og finkalibrert scanning, var vi riiimelig sikre på at dette var en sånn flyvende by som Den Siste Øglemannen viste oss i hodene våre. Vi gjorde en STOR innsats for å ikke ødelegge noe, siden vi antar at det var grunnen til at den rasen der ikke er mer…
Etter mye diskusjoner frem og tilbake, ble det til at Arif skulle prøve å kommunisere med den blå krystallen for å om mulig finne ut mer om byen, eller hvem som bor/bodde der, eller egentlig noe som helst. Etter litt kjapp yoga-omm, ble det veldig klart for Arif at blått kommuniserer empatisk, ikke logisk. Pokker.
Og ikke nok med det, all hans logikk og innlærte tenkemønster var rett og slett i veien! Faen. Jaja, Arif er en moderne mann som av og til har god kontakt med sin feminine side og dessuten har han jo vært skuespiller, så dette må jeg få til, tenke han. Men det handlet ikke om å meditere, det handlet om å bevisst velge å bli en helt. annen. arif. Uæææh! Bort med all rasjonalitet, all logikk. Vekk med all den kunnskapen og de evnene han hadde jobbet så hardt for å tilegne seg, ut med ingeniøren og sabotøren, inn med….tja? Um.
Etter mange kvaler, endte Arif med å velge den empatiske veien i håp om at den på sikt kanskje kunne lede ham til en posisjon der han kanskjemuligens kunne hjelpe familien sin tilbake inn i karmahjulet igjen. Nei, å skaffe info til oppdraget vårt var ikke god nok grunn til å hoppe uti nye farvann; men lojaliteten til familien, og den ekle antagelsen om at det var hans skyld at de ble nappa ut av hjulet? Det var tungen på vektskålen.
Så snart valget var tatt, kom det lille vår lokale blåkoloni (krystallen) kunne bidra med. Ja, skyen i gassen er en by, men den har vært forlatt LENGE. Den er en ruin. Følelsen av noe stort, varmt og sint presset på der, så vi antar beboerne dro sin vei da Rigel brukte opp drivstoffet sitt og begynte å blåse seg opp. Det er i så fall noen millioner år siden… Arif er nå en del av det blå…nettverket? Svermen? Men han passer ikke helt inn. Der de andre nodene/individene representeres som mangefasetterte krystaller, er han en enkel kube. Eller den rare fetteren fra Alabama, som noen så fint sa det. Den lokale svermen/krystallen er for liten til at det er særlig mye info å hente, finner vi et større nettverk blir det mere oomph.
Det er selvsagt også en pris å betale her, på sikt. Ja, et medlem kan få hjelp fra svermen, men noen ganger vil det koste. Og svermen er alltid viktigere enn individet. Gulp.
Til slutt fikk vi et sett koordinater som ikke finnes i listene våre fra før av, og vi tror ikke de er til Rigel-gaten.
Neste spilling vil starte med en diskusjon om hvor vi skal hoppe. Gehenna, Jorda eller til de nye koordinatene. (Og en metadiskusjon om hvordan vi vil spille videre, for nå står vi ved et seriøst veivalg.)